-
1 god
comfortable, fair, good, healthy, long, lovely, marvellous, swell* * *adj[ godt!] good! fine! all right![ godt det ikke er mig!] rather you (, them etc) than me![ med sb:][ god aften] good evening;( uden omsvøb) in plain Danish;[ en god gerning] a good turn (, F: deed);[ af gode grunde] for very good reasons;[ hans gode hjerte løb af med ham] his kind heart got the better of him;[ af et godt hjerte] with all one's heart;[ en god engelsk mil] a good mile;[ en god time](dvs lidt over en time) a good hour;[ forbindelsen: det gode:][ for meget af det gode] too much of a good thing;[ være af det gode] be all to the good;[ med det gode]( venligt) in a friendly way,( med lempe) gently,( godvilligt) voluntarily;[ tage ham med det gode] use kindness;[ han skal tages med det gode] he is easier led than driven;[ med det gode eller det onde] by fair means or foul;[ det gode ved det] the good thing about it;[ med vb etc:][ hun gør meget godt] she does a lot of good;[ gøre det godt igen] make it up;[ det har du rigtig godt af] serves you right;[ du ville have godt af at gå en tur] a walk would do you good;[ du har ikke godt af kaffe] coffee is not good for you;[ have det godt], se godt;[ sige god for] vouch for, answer for;[ tale godt om] speak well of;[ det er godt at] it is a good thing that;[ det kan være meget godt men] that is all very well but;[ det er kun godt] that is all to the good;[ han er god nok] he is all right,(dvs ærlig, T) he is on the level;[ han er ikke god nok til hende] he is not good enough for her;[ den er god nok!]T that is all right![ det er godt nok men] that's all very well but;[ er det så godt?](dvs er du tilfreds) are you satisfied now?[ så er det godt!](dvs hold op) that's enough! stop that!T give it a rest!S cut it out![ være så god at] be so good as to, be kind enough to;[ vær så god!]når man rækker noget, kan siges, for at vække modtagerensopmærksomhed:) here you are, sir (, madam),( tjener siger:) thank you;( opfordring til at komme ind til bordet) dinner (, breakfast etc) is ready;( til gæster også) would you like to come in to dinner (etc)?( opfordring til at forsyne sig) do help yourself;( når man giver lov til noget) you are welcome, all right,(dvs ja endelig) by all means;( kom ind) (please) come in;[ vær så god at tage plads] please take a seat; please (el. do) sit down;[ med præp:][ have godt af], se ovf: det har du rigtig godt af;[ hvad skal det gøre godt for?] what is that in aid of? what is the use?[ godt for gigt] good for rheumatism;[ han er god for beløbet] he is good for the amount;[ intet er så galt at det ikke er godt for noget] it's an ill wind that blows nobody any good;[ sige god for], se ovf: sige god for;[ god imod] good to, kind to;[ godt med penge] plenty of money;[ den er god med dig!] don't give me that![ have det godt med sig selv] be at peace with oneself;[ med det gode], se ovf;[ de er lige gode om det] one is as much to blame as the other;[ være god til at regne] be good at arithmetic;[ holde sig for god til at gøre det] be above doing it;[ for godt til at være sandt] too good to be true;[ gøre sig til gode med] regale oneself with;(fig) have something coming to one,(dvs at glæde sig til) have something to look forward to;[han har £10 til gode] there is £10 due to him; he has £10 owing to him, he has £10 to come;[ han har 50 p til gode hos mig] I owe him 50 p;[ han har en uges ferie til gode] he has a week's holiday due (el. to come);[ holde ham hans ungdom til gode] make allowance for his youth;[ det kom mig til gode at jeg havde] I benefited from having; -
2 sige
så at sige sozusagen;hvad skal det sige? was soll das heißen?;sig mig engang sag mir mal;det har ikke ngt. at sige es hat nichts zu sagen;det siger du ikke! was du nicht sagst!, wirklich?;det må jeg sige! das muss ich sagen!, alle Achtung!, sag bloß!;jeg skal sige fra min broder, at … mein Bruder lässt sagen, dass …;det siger sig selv das versteht sich von selbst;siger og skriver sage und schreibe;sige efter nachsagen, nachsprechen;sige fra protestieren; absagen;sige én imod jemandem widersprechen;sige op kündigen;sige til Bescheid sagen;det er der jo ikke ngt. at sige til dagegen kann man nichts einwenden; das ist doch begreiflich;det er lettere sagt end gjort das ist leichter gesagt als getan;han har ikke meget at skulle have sagt er hat nicht viel zu sagen;det kan du sagtens sige! du hast gut reden!;et sigende blik ein vielsagender Blick;her siges at have ligget et slot hier soll (angeblich) ein Schloss gewesen sein; → sagt -
3 выгородить
vt pf ipfвыгораживать1 afgrænse, afskærme; omhegne2 bakke op bag, sige god for ngn; rage kastanierne af ilden for ngn -
4 hälsningsord
substantiv1. hilsen, (høflig) anerkendelse af tilstedeværelsen af en/flere personer i form af ord som fx goddag, hej m.m.Hälsningsorden godmorgon, goddag, godkväll osv. har nästan försvunnit i svenskan. Nu är det hej för hela slanten, hej till ungdom, hej till tanten, hej på morgon, hej på kvällen, hej till den som är på smällen...
At sige god morgen, goddag, god aften osv. er næsten forsvundet på svensk: Nu er det udelukkende hej... m.m. -
5 mat
substantiv1. mad, føde, kost, foder (kogekunst, mad m.m.)Är du bra på att laga mat?
Er du god til at lave mad?
S. har sin svigersøn på kost
2. når man spiser frokost, middag m.m.Nu är det mat (det är mat nu)!
Nu er der mad!
bjudmat; burkmat; hundmat
gæstemad; dåsemad; hundemad
Få ner maten; Inte kunna få ner maten
Kunne spise maden; Ikke kunne spise maden
Tie stille og spise, koncentrere sig om at spise, ikke snakke
Sige tak for mad; Holde takketale til værtinden/værten
Vara stor (liten) i maten, Inte vara stor i maten
Spise meget (lidt), Ikke være nogen grovæder
Noget der er behageligt/godt/udmærket
-
6 mat
substantiv1. mad, føde, kost, foder (kogekunst, mad m.m.)Mat är ett gammalt germanskt ord av omdiskuterat ursprung - jf. engelskt meat!
Mad er et gammelt germansk ord, hvis oprindelse er omdiskuteret (omstridt) - jf. engelsk meat!Är du bra på att laga mat?
Er du god til at lave mad?S. har sin svigersøn på kost2. når man spiser frokost, middag m.m.Nu är det mat (det är mat nu)!
Nu er der mad!Sammensatte udtryk:bjudmat; burkmat; hundmat
gæstemad; dåsemad; hundemadSærlige udtryk:Få ner maten; Inte kunna få ner maten
Kunne spise maden; Ikke kunne spise madenTie stille og spise, koncentrere sig om at spise, ikke snakkeSige tak for mad; Holde takketale til værtinden/værtenVara stor (liten) i maten, Inte vara stor i maten
Spise meget (lidt), Ikke være nogen grovæderNoget der er behageligt/godt/udmærket -
7 einstehen
einstehen v/i <sn> indestå, sige god ( für jemandenfor én) -
8 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
9 nok
enough, plenty, sufficient* * *I. (en -ker)(mar) ( af rå) yard arm;( af gaffel) peak.II. adj( tilstrækkelig) enough ( fx have enough money, have money enough),F sufficient ( fx sufficient food; sufficient reason);adv enough ( fx you have slept enough; she is old enough to be your mother);F sufficiently;( sandsynligvis) very likely, probably;( konstrueres ofte med) be sure to ( fx han kommer nok he is sure to come);[ besynderligt (el. mærkeligt, sært, underligt) nok] oddly (el. curiously, strangely) enough, strange to say;[ du forstår mig nok] you know what I mean;[ jeg har fået nok af din uforskammethed] I have had (quite) enough of your impudence;[ det går nok] it will be all right; don't you worry;[ han har nok at gøre] he has his hands full ( med at -ing);[ han har nok i sin egen familie] he is only concerned with his own family;[ han har nok i sine egne problemer] he has problems enough of his own;[ hver dag har nok i sin plage] sufficient unto the day is the evil thereof;[ ikke nok med det] not only that; to make matters worse;[ man kan ikke være forsigtig nok] you can't be too careful;[ åh far, må vi ikke nok?] please daddy, won't you let us? (el. do let us!);[ sagde jeg det ikke nok!] I told you so! didn't I tell you![ vil du ikke nok svare?] won't you give me an answer, please?...;[ du kan nok tænke] you can imagine;[ det kan nok være han blev vred!] he was angry and no mistake! and wasn't he angry![ det kan nok være du er vokset!] my (word), how you have grown![ det kan være nok] that will do;[ nu kan det være nok!] enough of that! stop it! enough is enough![ det er let nok for dig at] it's easy enough (el. all right) for you to( fx laugh);[ kaffen er lige stærk nok] the coffee is rather strong,T the coffee is a bit on the strong side;T it's a bit thick!T he is too clever by half;[ det mente jeg nok] I thought so (el. as much);[ jeg må nok hellere] I suppose I had better ( fx tell you);( overrasket) well, how about that! well, I never!( forarget) I like that![ det må du nok sige] you may well say so;T you can say `that again;( ofte =) yes (, no) indeed;[ hvad skal vi gøre? ja det må du nok sige!] what shall we do? what indeed![ må vi ikke nok], se ovf;[ nok om det] enough said, enough of that;[ være sig selv nok] be self-sufficient,F be sufficient unto oneself;[ du skal nok høre fra mig] you shall hear from me;[ jeg skal nok gøre det!] I'll do it (all right) rather more ( fx rather more tired than yesterday);( meget) very, quite ( fx nok så net quite nicely);[ om han havde nok så mange penge] however much money he had;[ nok så stor som] at least (el. fully) as big as;[ det er varmt nok til at vi kan gå ud at bade] it is hot enough for us to go swimming;[ det vil jeg nok sige!] se ovf: det må jeg nok sige;[ vil du ikke nok], se ovf;[ være nok] be enough,F suffice, be sufficient;[ nok er det at] the fact remains that.III. adv ( yderligere):[ nok én] one more, another;[ nok en gang] once more, once again. -
10 lag
I substantiv1. lage, marinade, opkog (kogekunst, mad m.m.)II substantiv1. lov, almindelige retsregler (jura, lov og ret m.m.)Är vi alla lika inför lagen?
Er vi alle lige for loven?
hyreslag; semesterlag; utlänningslag
lejelov; ferielov; udlændingelov
Dømme, udøve den dømmende myndighed
En uskreven (indlysende, selvfølgelig) lov
Jungleloven, den stærkestes ret
Hvis noget kan gå galt, så gør det det også
Lagens långa arm, lagens väktare
III substantivLovens lange arm, politiet
1. hold (sport, spil og leg)Holdet her rykker nok aldrig op i A.
Det er et lægeteam på K., der skal operere (K.=K.S.=Karolinska universitetssjukhuset)
4. lag/flade/enhed der befinder sig oven på eller uden på hinanden5. tilstand, form, forfatning6. i tidsudtrykVi hann med bussen, men det var i senaste laget, chauffören hade redan stängt dörrarna
Vi nåede bussen, med det var i sidste øjeblik, chaufføren havde allerede lukket dørene
Bryde festen op, gå hjem fra en god fest
Gøre nogen tilpas, tilfreds
Have en chance for at få lov til at sige hvad man mener eller få lov til at bestemme, få et ord indført
I kortaste laget, i längsta laget
Lidt for kort, lidt for lang
I senaste laget, i tidigaste laget
I sidste øjeblik, næsten for tidligt
I största laget, i längsta laget, i minsta laget
Næsten for stor, næsten for lang, næsten for lille
Nu, i dette øjeblik, på dette tidspunkt
I det hele taget, over hele linjen, det gælder (næsten) alle
-
11 lag
I substantiv1. lage, marinade, opkog (kogekunst, mad m.m.)II substantiv1. lov, almindelige retsregler (jura, lov og ret m.m.)Är vi alla lika inför lagen?
Er vi alle lige for loven?Sammensatte udtryk:hyreslag; semesterlag; utlänningslag
lejelov; ferielov; udlændingelovSærlige udtryk:Dømme, udøve den dømmende myndighedEn uskreven (indlysende, selvfølgelig) lovJungleloven, den stærkestes retHvis noget kan gå galt, så gør det det ogsåLagens långa arm, lagens väktare
Lovens lange arm, politietIII substantiv1. hold (sport, spil og leg)Holdet her rykker nok aldrig op i A.Det er et lægeteam på K., der skal operere (K.=K.S.=Karolinska universitetssjukhuset)4. lag/flade/enhed der befinder sig oven på eller uden på hinanden5. tilstand, form, forfatning6. i tidsudtrykVi hann med bussen, men det var i senaste laget, chauffören hade redan stängt dörrarna
Vi nåede bussen, med det var i sidste øjeblik, chaufføren havde allerede lukket døreneSærlige udtryk:Bryde festen op, gå hjem fra en god festGøre nogen tilpas, tilfredsHave en chance for at få lov til at sige hvad man mener eller få lov til at bestemme, få et ord indførtI kortaste laget, i längsta laget
Lidt for kort, lidt for langI senaste laget, i tidigaste laget
I sidste øjeblik, næsten for tidligtI största laget, i längsta laget, i minsta laget
Næsten for stor, næsten for lang, næsten for lilleNu, i dette øjeblik, på dette tidspunktI det hele taget, over hele linjen, det gælder (næsten) alle -
12 mening
sg - méningen, pl - méninger1) мне́ние сvǽre af sámme méning — быть того́ же мне́ния
éfter min méning — по моему́ мне́нию, по-мо́ему
2) смысл м, значе́ние с3) наме́рение с* * *drift, judg(e)ment, meaning, opinion, position, sense, view* * *(en -er)( anskuelse) opinion;( betydning, logisk sammenhæng) sense ( fx there is no sense in what he says);( formål) meaning ( med of, fx what is the meaning of his behaviour? the meaning of life); idea ( med of, fx the idea of this arrangement); object ( med of, fx the object of his visit);( hensigt) intention;[ med vb:][ berøve det sin mening] take the meaning out of it;[ give mening] make sense;[ have den mening at] be of the opinion that; believe that;[ sige sin mening] speak one's mind;[ når jeg skal sige min mening] if you ask me;[ skifte mening] change one's mind;[ hvad er meningen?] what's the intention?( hvad skal det gøre godt for?) what is the (big) idea? what is that in aid of?[ er det virkelig din mening?] do you really mean that? are you in earnest?[ er det din mening at] do you mean to say that;(dvs hensigt) do you intend to ( fx visit him);[ det er da vel ikke din mening at] you don't mean to say that;[ det var ikke min mening at] I didn't mean to, it was not my intention to( fx offend him);[ det er meningen at I skal gøre det] you are supposed to do it;[ med præp:][ være af en anden mening] be of (, F: hold) a different opinion, think differently;[ være af den mening at] believe that, take the view that,F be of the opinion that, hold that;[ efter min mening] in my opinion;[ i den bedste mening] with the best of intentions;[ optage i en god mening] put a good construction on;[ det er der god mening i] that makes sense;[ der er ikke megen mening i at gøre det] there is not much point in doing that;[ jeg gjorde det ikke i nogen ond mening] I meant no harm;[ der er ikke mening skabt i det] there is neither rhyme nor reason to it;[ mening med], se ovf;[ er der en mening med livet?] is there a meaning to life?[ mening om] opinion about (el. of);[ hvad er din mening om det?] what is your opinion of it? what do you think of it?[ det kan der ikke være to meninger om] there can be no two opinions about that. -
13 SEGJA
* * *(segi, sagða, sagðr), v.1) to say, tell (seg þú mér þat, er ek spyr þik);þeir sögðu, at þeir skyldu aldri upp gefast, they said they would never yield;segja e-m leið, to tell the way, esp. on the sea, to pilot;segja tíðendi, to tell news;impers. it is told (hér segir frá Birni bunu);sem áðr sagði, as was told before;segjanda er allt vin sínum, all can be told to a friend;2) to say, declare, in an oath;ek segi þat guði (Æsi), I declare to God (to the ‘Áss’);3) law phrases;segja sik í þing, lög, to declare oneself member of a community;segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, withdraw from, a community;segja skilit við konu, to declare oneself separated from, divorce, one’s wife;segja fram sök, to declare one’s case;segja lög, to recite the law, of the lögsögumaðr;4) to signify, mean (þetta segir svá);5) with preps., segja e-n af e-u, to declare one off a thing, take it from him;segja e-t á e-n, to impose on (bœta at þeim hluta, sem lög segði á hann); to announce (segja á reiði, úsátt sína);segja eptir e-m, to tell tales of one;segja frá e-u, to tell, relate;Unnr, er ek sagða þér frá, U. of whom I told thee;segja fyrir e-u, to prescribe (svá var með öllu farit, sem hann hafði fyrir sagt);segja fyrir skipi, to bid God-speed to a ship;segja e-t fyrir, to predict, foretell (segja fyrir úorðna hluti);segja e-u sundr, í sundr, to break up, dissolve (segja sundr friði, frændsemi, hjúskap);segja til e-s, to tell, inform of (segit honum ekki til, hvat þér hafit gört við hrossit);segja til nafns síns, segja til sín, to tell (give) one’s name;segja upp e-t, to pronounce (segja upp dóm, gørð);segja upp lög, to proclaim the law (from the law-hill);segja e-n upp, to give one up;segja upp e-u, to declare at an end (segja upp friði, griðum);segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service;6) refl., segjast, to declare of oneself;hann sagðist þá vaka, he said that he was awake;kristnir menn ok heiðnir sögðust hvárir ór lögum annarra, they declared themselves each out of the other’s laws;láta (sér) segjast, to let oneself be spoken to, listen to reason;impers., e-m segist svá, one’s tale runs so.* * *pres. segi, segir, segi, pl. segjum, segit, segja; pret. sagði, pl. sögðu; pres. subj. segja; pret. segða, segðir, segði; imperat. seg, segðú; part. sagðr: doubtful forms are sagat, sagaðr, Merl. 2. 4: a pres. indic. seg, segr, ek seg, Grág. i. 64, 134; segr hann, Fms. x. 421; segsk, Grág.i. 159, ii. 57: with a neg. suff. segr-at, Grág. ii. 214; sagðit, Hým. 14; segit-a, tell ye not! Vkv. 21: an older form seggja with a double g is suggested in Lex. Poët. in two or three passages, cp. A. S. secgan, as also seggr; but in Haustl. l. c. the g in ‘sagna’ is soft, and not hard (gg) as in mod. Icel. pronunciation, and sagna would fairly rhyme with segjaandum: [a word common to all Teut. languages, except that, strangely enough, no Goth. form is recorded, for Ulf. renders λαλειν, λέγειν, εἰπειν, by maþljan, quiþan, rodjan; so it may be that the earliest sense was not to say = Lat. dicere, but a limited one, to tell, proclaim; A. S. secgan; Engl. say; Dan. sige; Swed. segja.]A. To say, in the oldest poems chiefly,I. to tell, report, Lat. narrare, dicere; segðu, imperat. tell thou me! say! Vþm. 11, 13, 15. 17, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 34, 36, 38, 40, 42, Alm. 10, 12, 14, 16. etc., Skm. 3; segðu mér ór helju ek man ór heimi, Vtkv. 6; atgeirinn sagði ( foretold) manns bana, eins eðr fleiri, Nj. 119; mér segir svá hugr um, my mind tells me, I have a foreboding; eigi segir mér vel hugr um þessa ferð, Ld. 366; sagði honum mjök úvænt hugr um hennar hag, Fms. x. 215; sagðit honum hugr vel þá, Hým. 14; seg oss draum þinn, Nj. 95; hann segir honum greiniliga slíkt er hann spurði, Fms. ii. 99; þessi saga er nú ætlu vér at segja, viii. 1 (see saga); hann spurði hvers synir þeir væri,—þeir sögðu, Nj. 125; fór sveinninn ok sagði til Haralds, Fms. vii. 167; hvat hark var þat?—Honum var sagt, 168; svá hafa spakir menn sagt, Ib. 6; svá sagði Þorkell oss, 5; svá sagði Teitr oss, id.; svá sagði oss Úlfhéðinn Gunnarsson, 9; þenna atburð sagði Teitr oss, at því es Kristni kom á Ísland, 13; en Hallr sagði oss svá, 15; svá sagði hann oss, id.; en honum sagði Þórarinn bróðir hans, 16; es sannliga es sagt, at fyrst færi til Íslands, 4; hvatki er missagt es í fræðum þessum (pref.); þar sagði hann eigi koma dag á vetr, Landn. (pref.); svá segja vitrir menn, … en svá er sagt, 25; svá sagði Sæmundr prestr enn fróði, 27; er svá sagt, at honum hafi flestir hlutir höfðingligast gefnir verit, Nj. 254: of inscriptions, writing, segja þær (the Runes) formála þenna allan, Eg. 390; segja bækr, at …, 625. 88; skal sú skrá hafa sitt mál, er lengra segir, Grág. i. 7: segja leið, to tell the way, to guide, esp. on the sea, to pilot, Fms. xi. 123, Eg. 359 (leið-sögn, leiðsögu-maðr):—to tell, bid, far þú ok seg Agli, at þeir búisk þaðan fimmtán, Nj. 94; hann sendi húskarl at segja Steinari, at hann færði bústað sinn, to tell S. to change his abode, Eg. 749; segðu honum að koma, tell him to come!2. with prepp.; segja eptir e-m, to tell tales of one, inform against, Al. 125; hann sagði eptir mér, segðu ekki eptir mér!—s. frá e-u (frá-sögn), to tell, relate, Nj. 96; þar er hón nú, Unnr, er ek sagða þér frá, U., of whom I told thee, 3; eigi má ofsögum segja frá vitsmunum þínum, Ld. 132: s. fyrir, to dictate, Fms. vii. 226, Fb. iii. 533, Nj. 256: to foretel, Rb. 332; s. fyrir úorðna hluti, Fms. i. 76, viii. 5: segja fyrir skipi, to bid Godspeed to a ship (on her first voyage), ix. 480: to prescribe, Ld. 54; þeir sigldu um nóttina, en hann sagði fyrir ( piloted) með viti ok gæfu, Bs. i. 562: s. manni fyrir jörðu, to give notice as to the redemption of an estate, Gþl. 295–297, 301 sqq.:—segja til, to give up; s. til nafns sins, to give one’s name (on being asked), Hbl.; hvat er nafn höfðingja yðvars? Rútr segir til sin. R. told his name (said, my name is R.) Nj. 8; sagði Örnólfr til svá-felldra itaka, Dipl. i. 1; skal ek hér fá þér sæmd ok virðing, þá er þú kannt mér sjálfr til s., Eg. 312.3. impers. it is told: hér hefsk Landnáma-bok, ok segir í hinum fyrsta kapitula, hversn, Landn. 24: hér segir frá Birni bunu, 39; segir nokkut af hans orrostum, Fms. viii. 3; sem segir í sögu hans, i. 4 (see saga); sem áðr sagði, … sem sagði fyrr, as was told before, x. 382, 410.II. to say, pronounce, declare; eg seg þat Guði, I declare to God (in an oath, cp. Engl. ‘so help me, God’), Grág. i. 64, 134; ok segi ek þat Æsi, Glúm. 388.2. so in the law phrases, segja sik í þing, lög, and the like, to declare oneself in a community, to enter a community under the law; as also, segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, to withdraw from, a community, Grág. and the Sagas passim; segja skilit við konu, to declare oneself separated from, to divorce one’s wife, Nj. 50; segja þing laust, to declare a meeting at an end, Grág, i. 116:—segja lög, to say the law, used of the speaker’s (lögsögu-maðr) decisions; syni Erlings segi ek engi lög, i. e. I give no sentence for him, Fms. ix. 331: iron., sögðu sverð þeirra ein lög öllum Svíum, ii. 315; s. prófan (á) málum, K. Á. 216; s. dóm, to give sentence.3. with prepp.; s. e-n af e-n, to ‘declare a person off a thing,’ i. e. take it from him; hann sagði Vastes af drottningar-dómi ok öllu því ríki, Sks. 462; þá er hann þegar sagðr af lærðra manna tign, 694; skipta svá miklum ríkdómi, ok segja hann af einhverjum ok til annars, i. e. to take it from one and give it to another, Fms. ix. 330; þann dag segja lög mann at aptni af griði, Grág. i. 146; s. e-n afhendan, to declare a person off one’s hands, give him up, Fs. 34:—s. e-t á, to announce:þú skalt segja á reiði mína, Nj. 216; s. á úsátt sína, 256; bæta at þeim hluta sem lög segði á hann, as the law declared, imposed, Fms. x. 152:—s. aptr, to break up, dissolve; s. friði aptr, N. G. L. i. 103:—segja sundr = segja aptr, s. sundr griðum, frændsemi, Fms. ix. 276, x. 133, Fas. ii. 136:—s. fram, to say, pronounce, esp. of pleading, to read; s. fram sök and the like, Grág., Nj. passim:—s. fyrir, see l. 2:—s. upp, to pronounce; er hann hafði þenna kost upp sagðan, Fms. xi. 284: segja upp görð, dóm, sætt, to pronounce sentence, as a judge or umpire, Grág., Nj. Band. 12, passim; s. upp lög, to proclaim the law from the law-hill (the act was called upp-saga), Ib. 17, Bs. i. 25; at hann segði upp lögin, Nj. 164: s. e-n upp, to give one up, Sturl. iii. 181 C: segja e-u upp, to declare at an end; segja upp friði, griðum, Fms. x. 133; segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service, Hkr. iii. 68. to speak, talk; skaut konungr á erendi, talaði hátt ok hvellt ok segir svá—þat er …, Fms. i. 215; ‘þenna kost viljum vér,’ segir Skapti, Nj. 150; ‘frauva,’ segir hann, ‘þat er satt er þú mælir,’ Fms. x. 421. 2. in a dialogue: segir hann, segir hón, says he, says she, etc.; ‘Kenni ek víst,’ segir Otkell,—‘Hverr á,’ segir Skamkell; ‘Melkólfr þræll,’ segir Otkell,—‘Kenna skulu þá fleiri,’ segir Skamkell, ‘en vit tveir,’ 75; Gunnarr mælti—‘Veiztú hvat þér mun verða at bana?’—‘Veit ek,’ segir Njáll,—‘Hvat?’ segir Gunnarr;—‘Þat sem allir munn sízt ætla,’ segir Njáll, 85; and so in countless instances.IV. to signify, mean; þetta segir svá, Fms. viii. 239; ‘fiat voluntas tua,’ þat segir svá, ‘verði þinn vili,’ Hom. 157.B. Reflex. to declare of oneself; hann sagðisk þá vaka, he said that he was awake, Nj. 153; sagðisk Haraldr vilja leggja við hann vináttu, Fms. i. 53; þeir sem sögðusk segja fyrir úvorðna hluti, 76; at þú sér annarr en þú segisk, Fas. ii. 544, freq. esp. in mod. usage, for the old writers in this case prefer kveðsk, káðusk (from kveða).II. as a law phrase, þú segsk í þing með Áskatli goða, Nj. 231; maðr skal segjask í þing með goða þeim er hann vill, Grág. i. 159; nefndu hvárir vátta, Kristnir menn ok heiðnir, ok sögðusk hvárir ór lögum annarra, Nj. 164 (Id. 11, Bs. i. 22); hón sagðisk í ætt sína, she told her origin, i. e. she was exactly like her parents, Njarð. 382: impers. phrase, e-m segisk svá, one’s tale runs so; honum sagðisk svá til, his story runs; or, honum segist vel, he speaks well; honum sagðist vél í dag, he preached well to-day! það segist á e-u, there is a penalty on it, ‘tis not allowed; láta sér segjask. to let oneself be spoken to, be reasonable, Am. 29, and in mod. usage.III. part., sönnu sagðr, convicted of, Sdm. 25; Jupiter vill vita hvárt hann er sönnu sagðr, if the charge is true, Bret. 12: gerund., in the saying, segjanda er allt vin sínum, all can be said to a friend, one can open one’s, heart to him. Eg. 330.IV. pass. it is said; svá segisk, at …, Fms. i. 98; þessi kvikendi segjask augnafull umhverfis, Hom. 48; hann segisk ( is said to be, Lat. dicitur) skapaðr ór jörðn, Eluc. 21; segist í hverri viku sálu-messa, Dipl. i. 8; Zabulon, þat má hér segjast bygging, Stj.; ef nokkut riptist eðr af segðist, Dipl. iii. 11; segist þetta með öngu móti aptr, cannot be refuted, Fms. ix. 476, Hom. 154; af sögðum bæjum, aforesaid, Vm. 84; fyrr-sagðr, aforesaid; but this passive is unclassical, being taken from the Latin, and rare even in mod. usage.V. segendr, part. pl. (seggendr, with a double g. Haustl.), sayers, reporters; sjáendr eða segendr, Grág. ii. 88. segjands-saga, u, f. a hearsay tale; skoluð ér hér vera ok sjá þau tíðendi er hér görask, er yðr þá eigi segjanz-saga til, þvíat ér skolut frá segja ok yrkja um síðan, Ó. H. 206; hence the mod. það er segin saga, a told tale, a thing of course [cp. Fr. ca va sans dire]. -
14 tid
substantiv1. tid, tidsrumTid är pengar, brukar man säga!
Tid er penge, plejer man at sige!
3. del af tid4. mængde tid5. tidligere tid, tid der har væretTrække tiden ud, trække i langdrag
Forlade denne verden, dø
Holde tiden, ikke komme for sent, ikke være klar til tiden
Se tiden an, vente og se hvordan tingene udvikler sig
Ta sig tid; Ta god tid på sig
Tage sig tid til at gøre noget, selvom man har meget andet at lave; Tage sig god tid, gøre tingene langsomt
Være forud for sin tid, starte med noget før alle andre
Det är (var) på tiden!
Det er (var) på tide, endelig!
Moderne, tilpasset tidens krav
Med tiden, så småningom
Med tiden, efterhånden, lidt efter lidt
Nu, for tiden
I mellemtiden, samtidigt
Över tiden, över tid
-
15 tid
substantiv1. tid, tidsrumTid är pengar, brukar man säga!
Tid er penge, plejer man at sige!3. del af tid4. mængde tid5. tidligere tid, tid der har væretSærlige udtryk:Trække tiden ud, trække i langdragForlade denne verden, døHolde tiden, ikke komme for sent, ikke være klar til tidenSe tiden an, vente og se hvordan tingene udvikler sigTa sig tid; Ta god tid på sig
Tage sig tid til at gøre noget, selvom man har meget andet at lave; Tage sig god tid, gøre tingene langsomtVære forud for sin tid, starte med noget før alle andreDet är (var) på tiden!
Det er (var) på tide, endelig!Moderne, tilpasset tidens kravMed tiden, så småningom
Med tiden, efterhånden, lidt efter lidtNu, for tidenI mellemtiden, samtidigtÖver tiden, över tid
Fint!, Udmærket! m.m. -
16 vilja
I substantivDet er familiens bestemte (afgjorte, erklærede) vilje, at jeg overtager (fx forretningen), når far holder op
fredsvilja; kampvilja; reformvilja
fredsvilje; kampvilje; reformvilje
Visa god vilja, visa sin goda vilja
Ikke med min bedste vilje, hvor meget jeg end ønsker det
Med forsæt, med (vidende og) vilje
Med vilje, fordi man gerne vil noget
II uregelmæssigt verbumMod ens vilje, uden at nogen vil det
1. ønske sig noget, have noget som sit målOm du vill att studenterna ska lyssna, måste du också arbeta med ditt kroppsspråk
Hvis du vil ha' at de studerende skal lytte til dig, må du forbedre dit kropssprog
2. (gerne) ville, have lyst tilVill ni inte stiga på?
Vil I ikke komme indenfor?
Vill du hänga med? Vi ska gå på bio i kväll
Vil du med? Vi skal i biffen i aften
Jag skulle gärna vilja ha lite mer efterrätt, tack!
Jeg vil gerne ha' lidt mere dessert!
Ville du nåt särskilt? - Ja, jag ville faktiskt fråga om du är ledig nyårsafton?
Ville du noget særligt? - Ja, jeg ville faktisk spørge om du er ledig nytårsaften?
Det vill säga, d.v.s.
Det vil sige, dvs.
Det vill till att...
Det er vigtigt at..., det er nødvendigt at..., det kræves at... (kun i præsens og imperfektum)
Hvis det nu går godt, arter sig, flasker sig m.m. (kun i præsens og imperfektum)
Hvis det nu ikke går godt, ikke flasker sig, ikke fungerer m.m. (kun i præsens og imperfektum)
-
17 vilja
I substantivDet er familiens bestemte (afgjorte, erklærede) vilje, at jeg overtager (fx forretningen), når far holder opSammensatte udtryk:fredsvilja; kampvilja; reformvilja
fredsvilje; kampvilje; reformviljeSærlige udtryk:Visa god vilja, visa sin goda vilja
Ikke med min bedste vilje, hvor meget jeg end ønsker detMed forsæt, med (vidende og) viljeMed vilje, fordi man gerne vil nogetMod ens vilje, uden at nogen vil detII uregelmæssigt verbum1. ønske sig noget, have noget som sit målOm du vill att studenterna ska lyssna, måste du också arbeta med ditt kroppsspråk
Hvis du vil ha´ at de studerende skal lytte til dig, må du forbedre dit kropssprog2. (gerne) ville, have lyst tilVill ni inte stiga på?
Vil I ikke komme indenfor?Vill du hänga med? Vi ska gå på bio i kväll
Vil du med? Vi skal i biffen i aftenJag skulle gärna vilja ha lite mer efterrätt, tack!
Jeg vil gerne ha´ lidt mere dessert!Ville du nåt särskilt? - Ja, jag ville faktiskt fråga om du är ledig nyårsafton?
Ville du noget særligt? - Ja, jeg ville faktisk spørge om du er ledig nytårsaften?Særlige udtryk:Det vill säga, d.v.s.
Det vil sige, dvs.Det vill till att...
Det er vigtigt at..., det er nødvendigt at..., det kræves at... (kun i præsens og imperfektum)Hvis det nu går godt, arter sig, flasker sig m.m. (kun i præsens og imperfektum)Hvis det nu ikke går godt, ikke flasker sig, ikke fungerer m.m. (kun i præsens og imperfektum) -
18 holde
трюмдержатьсохранитьстоятьтрюмholder-holdt-har holdt[хОле]держать; считать, принимать, останавливаться, стоятьдержатьholder-holdt-har holdt[хОле]держать; считать, принимать, останавливаться, стоять* * *[holə] vb.holder[holo], holdt [hold], holdt [hold]1. держать, содержать, соблюдать2. хранить, сохранять3. подписываться (на к.-л. издание)4. считать, полагать5. сдерживать, останавливать; останавливатьсяhun holder Politiken она выписывает /подписана на «Политикен»butikkerne holder lukket den 25.12. магазины закрыты 25 декабряhun holder det for sig selv она скрывает/не разглашает этоbiler skal holde tilbage for ambulancer машины должны уступать дорогу машинам Скорой помощиjeg holder så meget af dig ты мне так нравишься »jeg holder meget af at svømme мне очень нравится плаватьhvor er toilettet? Jeg kan ikke holde mig længere где туалет? Я больше не могу терпетьdu skal nok holde lidt igen med alkohol тебе снова надо умерить потребление алкоголяhold om mig, skat! обними меня, любимый!hold op med at græde! прекрати реветь!osten kan kup holde sig i 2 uger сыр может храниться/сохраняться 2 неделиhan holder sig for god til at sige undskyld он ставит себя слишком высоко для того, чтобы извинитьсяnu kan jeg ikke holde ud at høre mere я больше не могу терпеть, слушая этоman holder jul den 24. december в Дании празднуют/отмечают Рождество 24 декабряkan du holde holdeplads på en hemmelighed? ты можешь хранить тайну?hold kæft! заткнись!bussen holder ikke før Rådhuspladsen автобус не останавливается вплоть до Ратушной площадиhan holder altid, hvad han lover он всегда выполняет то, что обещает -
19 sand
sand, true* * *I. (et) sand;[ strø sand på] sand;(fig) smooth things over,( dække over uenigheden) paper over the cracks;[ løbe ud i sandet] come to nothing, be abortive;( gradvis) peter out;( fuse ud) fizzle out.II. adj true;( ægte) real, true ( fx a true Christian);( ligefrem) veritable ( fx you are a veritable Sherlock Holmes),T regular ( fx you are a regular hero; that child is a regularnuisance);[ det er sandt] it is true,(dvs for resten) by the way,T come to think of it;[ det er kun alt for sandt] it is only too true;[ sandt for dyden] upon my word;[ det skal være mig en sand glæde at] I shall be delighted to;[ det er da ikke sandt!] surely not! don't say that![ ikke sandt?], se ikke;[ der er noget sandt i det] there is some truth in it;[ sandt nok!] true enough![ det var et sandt ord] you never spoke a truer word;[ ikke et sandt ord] not a word of truth;[ sandt at sige] to tell the truth;[ så sandt jeg hedder George] as sure as my name is George;[ så sandt hjælpe mig Gud] so help me God;[ så sandt jeg lever!] as I live and breathe![ det er så sandt som det er sagt!] you (, he etc) never said (el. spoke) a truer word![ for godt til at være sandt] too good to be true. -
20 ende
sg - énden, pl - énderконе́ц м; оконча́ние сfå énde på nóget — положи́ть коне́ц чему́-л.
* * *backside, bottom, end, end up, head, land, rear* * *I. (en -r) end;( øverste) top,( nederste) bottom;( på hjortegevir) tine, point,( hele takken) antler;( tovende) rope;[ en ende sejlgarn] a piece of string;( bagdel) behind ( fx a kick in the behind), bottom ( fx a smack on the bottom; fall on one's bottom),( nøgternt) buttocks pl,(spøg.) posterior,(T spøg.) backside,( grovere) bum,(am) fanny;[ hvad skal enden blive?] where is it going to end?[ for enden af] at the end of;[ fra ende til anden] from end to end, from one end to the other;[ alting får en ende] everything has an end;[ få ende på en kedsommelig dag] get through a tedious day;[ få fat i den gale ende] get hold of the wrong end of the stick;[ når enden er god er alting godt] all's well that ends well;[ gøre ende på] put an end to, make an end of;[ undersøge i alle ender og kanter] examine inside and out (el. from top to bottom);(se også varte (op));T he has got the upper hand;[ løse ender](fig) loose ends ( fx we need to tie up the loose ends);[ løbe én over ende] run somebody down; push somebody over;[ sætte sig over ende] sit up;[ have fat i den rigtige ende] go about it in the right way;[ det er ikke til at se ende på] it seems interminable; there seems no end to it;[ i den sidste ende] ultimately,T at the end of the day;[ stå på den anden ende] be topsy-turvy, be at sixes and sevens;( lave rod i) turn upside down;(dvs larmede) they nearly brought the roof down;[ det tog en sørgelig ende med ham] he came to a sad (el. bad) end;[ til den ende] for that purpose,F to that end;[ bringe til ende] finish, bring to an end;[ høre ham til ende] hear him out;[ være til ende] be at an end.II. *( uden objekt) end ( fx the war ended in 1945), come to an end ( fx the day came to an end);( med objekt: afslutte) end ( fx one's days, a speech),( gøre færdig) finish, end off ( fx he finished (el. ended off) his speech by thanking everybody);(om historie etc) have a happy (, sad) ending;[ han ender i fængsel] he will end up in jail;[ ende med] end with ( fx the meeting ended with a song),( have som resultat) end in ( fx the struggle ended in a settlement(, in a victory for us));[ det ender galt med ham] he will come to a sad (el. bad) end;(se også forskrækkelse);[ ende med at sige] finish by saying;[ det endte med at] the end (el. upshot, outcome) of it was that ( fx he apologized);[ det ender med at du kommer i fængsel] you'll end up in jail;[ romanen ender med at han dør] the novel ends with his death; he dies at the end of the novel;[ ordet ender på s] the word ends in s.
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Anbefale — Sige god for … Danske encyklopædi
Nous — For the philosophy journal, see Noûs. Philosophy … Wikipedia
Gnosticism — This article is part of a series on Gnosticism History of Gnosticism … Wikipedia
Religion and sexuality — For other uses, see Religion and sexuality (disambiguation). Most world religions have sought to address the moral issues that arise from people s sexuality in society and in human interactions. Each major religion has developed moral codes… … Wikipedia
Colarbasians — Gnosticism This article is part of a series on Gnosticism History of Gnosticism … Wikipedia
Aeon — The word aeon , also spelled eon or æon , means age , forever or for eternity . It is a Latin transliteration from the koine Greek word polytonic|ὁ αἰών ( aion ), from the archaic polytonic|αἰϝών ( aiwon ). In Homer it typically refers to life or … Wikipedia
Naji Hakim — Naji Subhy Paul Irénée Hakim (born 31 October 1955 in Beirut; Arabic: ناجي حكيم) is a Lebanese French organist, composer, and improviser. He studied under Jean Langlais, and succeeded Messiaen as organist at the Église de la Sainte Trinité,… … Wikipedia
Nagi Hakim — Naji Hakim Naji Subhy Paul Irénée Hakim, né à Beyrouth le 31 octobre 1955, est un organiste et compositeur libanais naturalisé français (1980). Sommaire 1 Biographie 2 Oeuvres 2.1 Orgue … Wikipédia en Français
Naji Hakim — Naji Subhy Paul Irénée Hakim, né à Beyrouth le 31 octobre 1955, est un organiste et compositeur libanais naturalisé français (1980). Sommaire 1 Biographie 2 Œuvres 2.1 Orgue … Wikipédia en Français
Naji Hakim — Naji Subhy Paul Irénée Hakim (* 31. Oktober 1955 in Beirut, arab. ناجي حاك) ist ein französischer Komponist, Organist und Pianist libanesischer Herkunft. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Kompositionen 2.1 … Deutsch Wikipedia
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
